Immaterielle eiendeler

Blant anleggsmidlene i balansen kan vi finne immaterielle eiendeler. Dette er eiendeler som ikke er fysiske, vi kan ikke ta og føle på disse. De har ofte oppstått på grunn av kjøp eller investeringer, og har en verdi for bedriften selv om de altså ikke er fysiske. Noen eksempler er:

• goodwill
• varemerker og varenavn
• kundelister
• lisenser og royalty
• franchiseavtaler
• programvare
• oppskrifter

Ingen av disse kan vi plassere i en butikk eller på lageret. Deres verdi er i en annen form, immateriell! Noen kan være kjøpt av andre, som for eksempel goodwill, mens andre kan vi ha stått for selv, for eksempel varemerker. Hovedhensikten er at verdien vil gi en framtidig inntekt, over tid.

Dersom en slik type eiendel taper seg i verdi fra regnskapsår til regnskapsår skal den avskrives. Dette kan for eksempel være ved kjøp av en bedrift, at man da også kjøper kundens kjennskap til produktene og bedriften (branding). Dersom kjøpesummen, for bedriften, er mye høyere enn den faktiske verdien (varelager, inventar, biler), er det naturlig å tenke at det overskytende kommer fra goodwill. Denne vil da aktiveres i balansen som et eget beløp, og vil da avskrives over flere år. Det er naturlig å tenke at bedriften vil ha nytte av dette i mange år fremover, men ikke til evig tid. Det blir da naturlig å avskrive den.

Vurderingsregler

Vi ser også her at vi skal være rimelig tilbakeholdne ved verdivurderingen. Dersom vi føler usikkerhet ved verdifastsettelsen skal vi heller gå ned, enn opp. I enkelte tilfeller bør verdien settes til null, altså at vi kostnadsfører hele verdien ved anskaffelse. I følge regnskapsloven §5-1 er immaterielle eiendeler å regne som anleggsmidler. Det betyr at vi da får følgende vurderingsregler (§5-2):

• immaterielle eiendeler skal balanseføres til kostpris
• immaterielle eiendeler med begrenset økonomisk levetid skal avskrives
• immaterielle eiendeler nedskrives til virkelig verdi ved varig verdifall.

Goodwill

En av disse immaterielle eiendelene er altså goodwill. Dette begrepet beskriver den ekstra verdien et selskap kan ha, i tillegg til de fysiske verdiene som ligger der som maskiner, inventar, bygninger, varelager etc. Det betyr at det er noen andre som har gjort en jobb for oss, på forhånd, slik at vi slipper selv. Dette kan være i form av:

• godt innarbeidet marked og stabil kundemasse
• godt renommé
• erfaring og velkvalifiserte ansatte
• gunstig lokalisering
• gode produkter

Bokføring av goodwill

Her ser vi et eksempel på bokføring av goodwill:

Forskning og utvikling

Noen annet som kan gi oss en verdi uten å være fysiske ting er forskning og utvikling. Dette kan gi bedriften store kostnader på kort sikt, men senere inntekter over lang tid. For å gjøre regnskapet riktige kan vi utsette kostnadene ved å føre verdien av forskningen/utviklingen i balanse, og kostnadsføre i årene etterpå. Dette vil da kunne medføre at kostnadene for arbeidet kommer mer i samme periode som inntektene.

Egen forskning bruker vi for å få mer kunnskaper innenfor områdene vi jobber innenfor. Dette kan gi oss fordeler i form av bedre og mer tilpassede produkter senere. Ved å utvikle nye produkter vil dette kunne medføre økte inntekter i fremtiden. Både forskning og utvikling kan vi kostnadsføre direkte etter hvert som de oppstår, jfr. regnskapsloven §5-6, dersom vi ønsker. Dersom vi velger å balanseføre disse utgiftene må vi se på hvilke krav som stilles i lovverket. Dette kommer ikke så tydelig frem av regnskapsloven, men er utdypet i norske regnskapsstandarder nr 19. Se punkt 2.3.1.

Som et eksempel kan vi ta utvikling av nye kurs i en kursbedrift. Det skal utarbeides bøker, presentasjonsmateriell, e-læring, oppgaver og så videre. Dette kan kreve mye ressurser og ta lang tid. Denne utviklingen kan da aktiveres på konto 1005 Forskning og utvikling, egenutviklet, for deretter å avskrives.