Barnehageundersøkelsen

Norske barnehager har ikke bare negative erfaringer med Covid-19, skal vi tro de foreløpige resultatene fra barnehageundersøkelsen fra Skagen Kompetanse. Selskapet tilbyr Barnehagekortet, som er et av kompetansekortene i SK6®+, utarbeidet med utgangspunkt i kompetansemålene til videregående opplæring. Kurset gir formell kompetanse innenfor de viktigste kjerneområdene i barnehagen. Spørreundersøkelsen har vært en del av undervisningsopplegget for barnehagene som gjennomfører Barnehagekortet.  

Når vi nå kom så tett på barnehagene synes vi det var interessant å høre mer om hva de har lært og erfart, på godt og vondt, gjennom pandemien så langt”, forteller seniorrådgiver i Skagen Kompetanse, Christine L. Eriksen. “Vi vet at barnehagene har ulike erfaringer rundt pandemien og håndteringen av den, også ut ifra hvor de er plassert i landet med tanke på smittetrykk. Dette er kun et innblikk i de barnehagene vi har vært i kontakt med, men vi tenker allikevel at de fleste ansatte i barnehage vil kjenne seg igjen i det som kom frem “.  

Resultatene var på noen områder som forventet, blant annet på hygiene. Flere forteller om gode erfaringer, spesielt trekker de fram større voksentetthet på grunn av færre møter i barnehagen under pandemien. Barn og voksne har blitt mye bedre på hygiene, som igjen har ført til mindre sykdom og fravær i barnehagen, både blant barn og personale. 

Utfordringer

Vi har spurt hva som har vært den største utfordringen i hverdagen på jobb i denne perioden. Oppsummert ser vi at personalet føler det har vært utfordrende å ikke ha fysiske møter slik at de har kunnet diskutere faglige ting på en mer gjennomgående måte som før. Det har også vært utfordrende å forholde seg til alle endringene av måten barnehagen skal driftes med hensyn på blant annet kohorter og foreldresamarbeid, av hensyn til Covid-19. Det har vært flere endringer på kort tid.   

Noen synes også det har vært utfordrende med mange nye vikarer. “Noe av grunnen til dette er nok at det blir mange nye å forholde seg til, både for barn og voksne”, sier Christine L. Eriksen. “Det tar tid å bli kjent, og det krever ekstra tid av personalet å lære opp nye vikarer “.  

Gjennomgående har det også vært utfordrende å begrense barnas lek innenfor mindre områder, og stoppe dem fra å leke med vennene sine som er i en annen kohort. Det har vært nødvendig med inndeling av uteområdet og holde barna innenfor et avgrenset område. Man har heller ikke kunnet bruke alle tilgjengelige rom i barnehagen og hatt rutiner for å holde avstand til andre barn og voksne i andre baser. For mange barn har det også vært vanskelig å ikke kunne være sammen med venner på andre kohorter. “Den største utfordringen er nok for de eldste barna, da dem tidligere har vært vant med å leke med barn på tvers av baser eller avdelinger”, uttaler Christine L. Eriksen. 

Foreldresamarbeidet 

Den daglige kontakten med foreldre og et godt foreldresamarbeid har vært satt på prøve under pandemien. De ansatte i barnehagene har prøvd å jobbe som før, men er nå mer i kontakt med foreldre og foresatte via telefon eller andre digitale løsninger. Mange opplever at kommunikasjon er ikke det samme når det skjer digitalt enn når de foresatte er til stede. Det har opplevdes som en utfordring at en ikke blir godt nok kjent med foreldrene, fordi samtaler er kortet ned til kun det nødvendigste. 

I de fleste barnehagene kommer nå foreldrene ikke inn i barnehagen. Henting og levering skjer ved porten eller ytterdøren. Ansatte forteller at de prøver å få en dialog ved henting og levering, men det er vanskelig siden foreldrene ikke kan gå inn i barnehagen. En utfordring har vært å ta opp spesielle tema med foreldrene, siden det sjeldent har vært rom for private samtaler. Det har vært en utfordring at foreldrene ikke har fått vært på møter i barnehagen og truffet personalet ordentlig.  

Flere av de ansatte uttaler at de synes omstillingene har vært lettere med de minste barna enn med de største. De minste har vært påvirket i mindre grad og mindre grupper, mindre areal og færre voksne har vært positivt. “Bakgrunnen for dette kan være at de minste barna er mindre påvirket av det som har skjedd gjennom en mindre forståelse for situasjonen, samt at de får en sterkere trygghetsfølelse med færre voksne å forholde seg til”, uttaler Christine L. Eriksen. 

Mange ansatte føler at det blir lagt mye ansvar på barnehageansatte på å avgjøre om barn bør være hjemme eller ikke. Når foreldrene leverer syke barn i barnehagen, legger de ansvaret om å sende de hjem over på personalet.  Her uttaler flere at det har vært tilfeller der det har vært vanskelig å vite om man tar den riktige beslutningen. 

Påvirkninger 

Pandemien ser ut til å ha hatt noen positive effekter for de minste barna. De har hatt færre voksne å forholde seg til, mer stabil bemanning og de virker tryggere i barnehagen.  

Noen av de ansatte opplever at barna er mye mer utrygge på andre voksne på andre avdelinger eller andre foreldre i barnehagen, og blir veldig knyttet til de voksne som er i deres kohort. De sosialiserer mindre med forskjellige barn i barnehagen, og blir for det meste på basen sin og samarbeidskohortene. 

Det kommer fram fra uttalelsene fra assistentene i barnehagen at mange av barna savner å bruke hele uteområdet og det å kunne leke fritt. Samtidig ser de at barnas lek er mye mindre konfliktfylt nå som de er mer ute, og spesielt i skogen. Det har vært vanskelig for barna å ikke kunne leke med barn fra andre baser, ha flere regler å forholde seg til, samt avgrensning i forhold til lekeområdet. “Vi må huske på at barn er svært tilpasningsdyktige, og hvis personalet har gitt gode forklaringer på hva de må forholde seg til ved bruk av utearealet, blir barna tryggere og aksepterer avgrensingene”, sier Christine L Eriksen. 

Hva har vært positivt? 

Veldig mange forteller at mindre møter har ført til mer voksentetthet med barna og dette oppleves som positivt, både for barn og voksne.  

Mange opplever at å jobbe med barna i små kohorter eller enda mindre grupper har gitt roligere barn, tryggere barn og en barnegruppe som er tett knyttet sammen og som støtter hverandre i stor grad. En barnehage som har fokus på COS (trygghetssirkelen) sier at det har vært lettere å jobbe med COS i dybden. Vi kan jo ha håp om at dette kan etableres mer i etterkant også. 

Ansatte ser at levering ute eller ved gjerdet faktisk har forminsket konflikter og gråting ved levering om morgenen. Det har gått mye lettere og raskere å levere. Både foreldrene og ansatte bruker tiden mer effektivt, ikke en masse småprat, og barna kommer mer i fokus. Dette er noe de ønsker skal fortsette. 

Kommunikasjon og relasjon mellom voksen-barn har vært veldig bra, dette har blitt tett og nært. Ansatte opplever at det har vært lettere å knytte bånd til barna, og de blir fortere trygge i barnehagen.  De har opplevd mer ro og mer skjerming av lek som har vært veldig positivt.  

Nye rutiner har igjen ført til økt digital kompetanse for de ansatte, med bruk av digitale plattformer som Teams og Zoom til møtevirksomhet og foreldresamtaler. Dette oppleves som positivt for de ansatte. En ansatt uttaler; “Vi er mer rutinert; jeg merker også at vi voksne er mer selvstendige. Vi fokuserer mer på selve barnehagegruppen og det er jo veldig positivt for barna sin del”. 

Ansatte forteller at det har vært et tøft år. Det har likevel vært godt å ha arbeidsplassen sin å gå til, og møte folk “når ting er som de er”. De opplever å ha blitt flinkere på å finne gode løsninger og sett muligheter for andre typer samarbeid. De fleste har vært positive til endringene som har vært gjort. 

Barnehagene som har deltatt er både fra nord og sør i landet, uten at noen regionale forskjeller utpekte seg. Selv om smittetrykk har vært forskjellig, har rutiner vært fulgt i forhold til nasjonale råd. “Mange av samlingene på kursene har også vært gjennomført digitalt for å kunne overholde nasjonale smittevernråd. Dette har fungert veldig bra, mye bedre enn forventet. Her har vi gjort oss noen gode erfaringer å ta med videre”, forteller Christine L. Eriksen i Skagen Kompetanse. 

For mer samtale omkring barnehageundersøkelsen: 

Christine L. Eriksen 

Seniorrådgiver skole og barnehage 

Christine har bachelor fra Høyskolen i Vestfold som barnehagelærer, i tillegg har hun utdanning innen veilednings-pedagogikk. Hun har arbeidserfaring fra offentlig sektor som veileder i Nav og som pedagogisk leder i barnehage. Christine har også jobbet innen salg og service i privat sektor. Jobber med utvikling og undervisning av kurs i barnehage. 

Telefon 
47 65 45 61 

E-post 
christine@skagenkompetanse.no 

Gro Elise Lamark 

Seniorrådgiver 

Gro er utdannet dataingeniør og bedriftsøkonom. Hun har mange års ledererfaring fra privat og offentlig sektor, samt mye prosjektledererfaring og veiledning av etablerere.   

Telefon 
46 44 55 31 

E-post 
gro@skagenkompetanse.no 

Facebook
Twitter
LinkedIn

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *